Det er så lett å glemme det som egentlig er sant for oss –
spesielt når vi er slitne, usikre eller føler at vi må prestere
for å være “bra nok”.
Men jeg øver meg på å huske.
Å komme tilbake til det jeg vet er sant.
Her er fem ting jeg holder fast i nå – også på de dagene jeg tviler:
- Endring starter i følelsene – ikke i viljestyrken.
Jeg har prøvd å presse meg til forandring. Det holdt en stund.
Men det som faktisk varer, starter når jeg møter følelsene mine med trygghet – ikke når jeg skjerper meg.
- Jeg trenger ikke prestere for å være verdifull.
Verdien min ligger ikke i alt jeg får til.
Jeg er nok – også når jeg ikke leverer.
- Når jeg tør å være ærlig med meg selv, finner jeg kraft.
Sårbarhet er ikke svakhet. Det er der den ekte styrken min bor.
- Trygghet er en indre tilstand – og jeg kan skape den.
Jeg trenger ikke vente på at alt rundt meg skal roe seg.
Jeg kan lande i meg selv, midt i kaoset.
- Jeg er her for å leve sant – ikke perfekt.
Jeg vil være hel, ikke flink.
Jeg slipper maskene. Jeg velger ekte.
Kanskje noen av disse treffer deg også?
Hva holder du fast i når det stormer?
